Søvnlidelser

Søvnvansker kan være mye forskjellig. Dersom du lurer på om du har en søvnlidelse, og har forsøkt søvnhygienerådene som virker over en periode uten effekt, kan du lese her om ulike søvnlidelser og se om du kjenner deg igjen.

1. Insomni

Insomni er den vanligste søvnlidelsen og er kanskje det vi typisk forbinder med søvnvasker, nemlig å ikke få sove. Men insomni handler om å ikke få sove godt og nok gjennom hele døgnet. Har du vansker med innsovning, vansker med å opprettholde søvn gjennom natten og/eller vansker med at du våkner for tidlig om morgenen og opplever søvnen din som ikke god nok eller for kort, selv om du har mulighet til å sove nok, har du trolig insomni. Mange med insomni tilbringer svært mye våken tid i sengen og sover typisk mindre enn 75% av tiden de tilbringer i sengen. Den som har insomni føler seg vanligvis trøtt, men ikke søvnig. Mange beskriver det om om de «dirrer» innvendig eller har en uro i kroppen, som gjør at de føler at de ikke «lander» når de skal sove. Mange beskriver det videre som at de ligger «oppå» lakenet fordi kroppen føles så urolig. Dersom du har vansker med å sovne om kvelden, men kan sove mye på dagen og har vansker med å holde deg våken, har du trolig ikke insomni. Da kan det hende du har en døgnrytmelidelse.

2. Døgnrytmelidelser

Døgnrytmelidelser er også vanlig, men ikke like godt kjent som insomni. Forsinket søvn-våkenhetsfaselidelse er en døgnrytmelidelse som mange unge lider av. Ofte blir den som har denne lidelsen misforstått og klandret for sin sene døgnrytme. Det er heller ikke uvanlig at de som har denne lidelsen blir feildiagnostisert med insomni, siden de også har store innsovningsvansker. Men den som har forsinket søvn-våkenhetsfaselidelse kan sove til langt utpå formiddagen dersom de har muligheten til det – og tillater seg selv å gjøre det.

Hvordan skille mellom insomni og døgnrytmelidelse?

Jeg treffer stadig på mennesker som har fått sovemedisiner eller CBTi for insomni, når de egentlig har en døgnrytmelidelse. Sovemedisiner kan hjelpe på innsovning kortsiktig, men flytter ikke døgnrytmen, derfor løser det på ingen måte problemet. Sover du godt når du sover? Da har du trolig døgnrytmelidelse heller enn insomni. Kan du sove til langt utover dagen dersom du har muligheten til det og tillot deg selv å sove? Da har du mest sannsynlig døgnrytmelidelse og ikke insomni. Har du vansker med innsovning, er trøtt på dagen, men har vansker med å sovne på dagtid, har du trolig heller insomni enn døgnrytmelidelse. Sover du kort og ikke så godt og bruker mye tid på den lille søvnen du får, har du trolig heller insomni enn døgnrytmelidelse. Insomni behandles svært ulikt slik man behandler døgnrytmelidelse, derfor er det viktig å skille mellom disse før du setter i gang behandling. Det er også slik at døgnrytmelidelse kan forverres av CBTi.

3. Respirasjonsforstyrrelser

Søvnapné er en søvnsykdom som innebærer å slutte å puste i mer enn 10 sekunder, flere ganger (mer enn 5 ganger) per time. Den som har søvnapné kan tro han sover nok, men våkner gjerne med tørr munn, hodepine og føler seg svært søvnig. Høylytt snorking er vanlig ved søvnapné.

4. Hypersomnier

Hypersomnier er søvnlidelser der kjernesymptomet er ekstrem søvnighet. De som har hypersomni kan sove mye om natten og likevel være svært søvnig på dagen. NevSom er et Nasjonalt kompetansesenter for nevroutviklingsforstyrrelser og hypersomnier og har kompetanseansvar for narkolepsi, idiopatisk hypersomni og Kleine-Levine syndrom.

5. Parasomnier

Parasomnier er en samlebetegnelse for fenomener som opptrer under søvn, som å gå i søvne, søvnparalyse, natteskrekk, eksploderende hode-syndrom, søvnrelatert spiseforstyrrelse og marerittlidelse. Du kan lese en oversiktsartikkel på norsk her.

6. Bevegelsesforstyrrelser under søvn

Mange har ubehagelige fornemmelser i beina på kvelden eller når de er trøtte, som lindres av bevegelse eller aktivitet. Dette er vanligst hos kvinner og forekomsten øker med alderen. Magnesium eller jerntilskudd kan lindre ubehaget.